Sammenlignende analyse av to film noir filmer (Medialekse)

Film noir er fransk og betyr ”sort film”, og har mange forkjellige typiske sjangertrekk: Svart/hvitt, voiceover, Femme Fatale, privatdetektiv(er) som er anti-helt(er), korrupt politi, masse alkohol, røyk, mye regn, dystert og mørkt, uklart hva det egentlig er som skjer, en kontrakt mellom privatdetektiv og Femme Fatale (penger), symboler, osv.

I denne sammenligningen skal vi ta for oss en disse kjennetegnene, i ”The Maltese Falcon” og ”Døden er et kjærtegn”, + ta med noe om andre nyere filmer som ”Blade Runner” og ”Sin City”, og fortelle om hvordan de blir brukt i de to filmene, hva som er annerledes, osv.

Bildet:
Svart/hvitt: ”The Maltese Falcon” er i sort/hvitt, noe som får fram skygger, som er viktig i film noir, og den dystre og mørke stemningen det skal være i film noir filmer. ”Døden er et kjærtegn” er også sort/hvitt film, men denne filmen er litt lysere og ikke så dyster som man kanskje forventer av en film noir film. Hvis man ser på en litt nyere filmer som er film noir filmer ser man at de som oftest er i sort/hvitt for å få fram skygger og riktig stemning som i ”Sin City”, som er en tegnefilm noir, mens ”Blade Runner” som er en sci-fi film med film noir trekk er den ikke i sort/hvitt.

Lyd:
Voiceover: Både ”The Maltese Falcon” og ”Døden er et kjærtegn” har voiceover, et typisk sjangertrekk i film noir. I ”The Maltese Falcon” er det detektiven (Sam Spade) som snakker på voiceover, han snakker om det som skjer og det han tenker. I ”Døden er et kjærtegn” er det også hovedpersonen (Erik Hauge) som er en helt vanlig arbeider som har voiceover, men her forteller han om det som har skjedd (tilbakeblikk). Mens i ”Blade Runner” er det ikke voiceover.

Roller:
Privatdetektiven: privatdetektiven er som oftest hovedpersonen i film noir og er som oftest mann. Han er pleier også å være anti-helt, det vil si at han ikke er perfekt eller vellykket, drikker mye alkohol, røyker og blir omtrent alltid banket opp av skurken(e), men han virker alltid ”tøff i trynet” og har som oftest en god kommentar på lur. I ”The Maltese Falcon” er hovedpersonen (Sam Spade) en typisk film noir privatdetektiv, som inngår en avtale med Femme Fatale (Miss Wounderly) (kommer senere) om å løse en sak. Han har en kompanjong (Miles Archer) som blir drept samme kveld som han får oppdraget. Det ender alltid med at Spade løser saken. Derimot er det ingen privatdetektiv i ”Døden er et kjærtegn”, der er hovedpersonen (Erik Hauge) fortsatt en type anti-helt, men han er bare en vanlig arbeider (bilmekaniker) som blir sammen med en dame (Sonja) og ender opp med å drepe henne. Dette er ikke så typisk film noir og gjør at filmen blir ganske annerledes. I nyere filmer som ”Blade Runner” er det også brukt noe lignende, annet enn at her jobber han (Rick Deckard, ble før kalt ”Blade Runner”, der av navnet) for politiet, og i ”Sin City” er det en politimann (Hartigan) som er hovedpersonen som skal løse saken, de er begge også ”anti-helter”, men ikke fult så mye og de er litt kraftigere og skumlere ut enn de typiske privatdetektivene i film noir.
Femme Fatale: De fleste film noir filmer har en Femme Fatale. Dette er en dame som er forførende, som skjuler noe og som oftest ender opp med å være skurken som har gjort det kriminelle. ”The Maltese Falcon” har en Femme Fatale (Miss Wounderly) som kommer inn på kontoret til privatdetektiven Sam Spade og ber han om å oppklare saken hun vil ha oppklart, men hun lyver om det meste. Hun er en ganske typisk Femme Fatale. I ”Døden er et kjærtegn” er det litt annerledes. Man kan på en måte si at den har en Femme Fatale, men på en annen måte enn det som er typisk for film noir. Her er det en rik dame (Sonja) som forfører hovedpersonen (Erik Hauge) inn i et forhold med henne, selv om han egentlig er forlovet med en annen (Marit). Hun er sjalu og ”kjærlighetssyk”. Noe som gjør at forholdet deres er rimelig umulig. f.eks. Blade Runner er det også på en måte en Femme Fatale (Rachel), men hun er også annerledes enn den typiske Femme Fatale-en. Her er hun egentlig ikke et ordentlig menneske, hun er en replikant, er ikke helt riktig og kallen henne en Femme Fatale, men på en måte kan man det og.
Korrupt politi: At politiet er korrupt er vanlig i en film noir film. De pleier å motarbeide privatdetektiven og er ikke til å stole på. I ”The Maltese Falcon” er motarbeider politiet Sam Spade og mistenker han for å ha drept sin egen kompanjong fordi han har hatt et forhold med kona hans. De kommer alltid inn og prøver å ta han, men mislykkes, helt til slutt hvor skurken(e) blir tatt. I ”Døden er et kjærtegn” er ikke politiet så mye med egentlig. Så de her er de ikke korrupt og har ikke en stor del i selve historien i filmen. Derimot i ”Blade Runner” jobber politiet ”med” Deckard, og i ”Sin City” er hovedpersonen som sagt tidligere politimann (Hartigan), noe som ikke er vanlig i film noir i det hele tatt. Dette gjør at disse to filmene blir litt annerledes enn vanlige film noir filmer. Men det er også korrupte politifolk i ”Sin City”.

Rekvisitter:
Alkohol: Alkohol blir brukt mye i film noir og er noe man ser ofte gjennom filmen, sånn som i f.eks. ”The Maltese Falcon”. Der blir alkoholen bruk mye og når Sam Spade er hos skurken blir det puttet ”dop” i drikken hans. Det blir også drukket en del i ”Døden er et kjærtegn”. I ”Blade Runner” blir det også brukt mye alkohol. Alkohol er noe som er brukt mye og alle drikker det i alle filmene.
Røyk: Røyk blir også brukt mye i film noir og dukker stadig opp i løpet av filmen. Både i ”Maltese Falcon” og ”Døden er et kjærtegn” røyker hovedpersonen og ”Femme Fatale”, men også skurkene i ”The Maltese Falcon” røyker. Så dette er populær i disse filmene. Det blir også brukt røyk i ”Blade Runner” og ”Sin City”
Regn: Det regner ofte i denne sjangeren, og det får også fram det dystre og mørke som hører til i film noir. Det er brukt mye veldig mye i ”Blade Runner”, mens i ”Døden er et kjærtegn” er det nesten ikke noe regn. Denne filmen virker da mye lysere og gladere enn vanlig i film noir. I ”The Maltese Falcon” er det også brukt regn. Det er det også i ”Sin City”.
Symboler: Symboler er mye brukt i film noir. Skygger, ting osv skal som oftest symbolisere forskjellige ting. Det blir f.eks. brukt skygger som kastes over Miss Wounderly (Femme Fatal) når hun blir tatt på slutten, som ligner på et fengselsgitter, i heisen. Falken som gir filmens tittel kan være et symbol på gårdighet og dumhet, motivasjonen til karakterene og det at en malteserfalk er en jaktflak og får bare se det som sjefen vil at den skal se, altså ”jobbe for eieren”, men den ender opp med at malteserfalken er en forfalskning. I ”Blade Runner” blir symboler som hvitt hår og en hvit due og en enhjørning. brukt til å symbolisere at replikantene egentlig (kanskje) er gode og ikke onde. Og den hvite duen og enhjørningen blir brukt som et symbol på fred og duen blir kanskje brukt som et symbol på sjelen til replikanten som døde (Roy Baty). At han endelig var ”fri”. I de andre filmene blir symboler også brukt mye.
Kontrakt: Det blir som oftest laget en kontrakt mellom privatdetektiven og Femme Fatale i film noir. Denne går ut på at detektiven gjør jobben han blir bedt om å gjøre for en viss sum penger. Dette blir det gjort i ”The Maltese Falcon”, men ingen av de andre filmene. I ”The Maltese Falcon” blir det faktisk inngått to kontrakter. En mellom Sam Spade og Miss Wounderly og mellom Spade og en av skurkene (Joel Cairo). I ”Døden er et kjærtegn” er det ingen privatdetektiv eller lignende som er med så det er ingen å inngå en avtale med, derfor er ikke dette med. I ”Blade Runner” blir Deckard ”tvunget” til å jobbe for politiet. Og i ”Sin City” er det jo en politimann som gjør jobben.

Storyen:
Uklart: Historiene er alltid vanskelige å forstå og det er uklart hva det egentlig er som skjer. Det er mye dialog og man kan neppe regne med at det som blir sagt er sant. Omtrent alle skjuler noe, men alt som blir sagt er viktig og man må lese mellom linjene for å skjønne noe. Det er vanskelig å forstå hva som egentlig skjer i ”The Maltese Falcon” og man må følge godt med og være flink til å lese mellom linjene for å skjønne hva som egentlig skjer, selvom alt blir oppklart på slutten. I ”Døden er et kjærtegn” er det lettere å skjønne historien for alt blir forklart ganske enkelt. Annet enn slutten som hvor man bare kan regne med at Erik Hauge dreper Sonja (kona si). Det er også litt vanskelig å skjønne hele historien i ”Blade Runner”, og man må følge godt med for å få med seg alle detaljer. ”Sin City” er også litt vanskelig å forstå fordi det skjer så mye, men den er også enkel å forstå på en måte og.
Storbyen: Handlingen pleier å foregå i storbyen, dette er for å gjøre det kaotisk og for å skape den dystre stemningen det skal være. Både i ”The Maltese Falcon” og ”Døden er et kjærtegn” foregår handlingen mer eller mindre i storbyen, men den gjør ikke at stemningen blir dyster i ”Døden er et kjærtegn” noe den gjør i ”The Maltese Falcon”. I ”Blade Runner” og ”Sin City” foregår også handlingen i storbyen og det skaper akkurat den stemningen det skal og at det er kaotisk.

Nå kan man se at ”The Maltese Falcon” er en mer typisk film noir film enn ”Døden er et kjærtegn”. Det blir også sagt at ”The Maltese Falcon” er hjørnesteinen i film noir. Man ser også at ”Blade Runner” har mange film noir faktorer i seg. ”Sin City” er også en ganske typisk, film noir film, annet enn at det er deler som er tegnefilm, noen trekk er annerledes og den er mer grotesk enn en vanlig ”standard” film noir film.

Av Nina Fjeldsaa

Medialekser, filmprosjekt

- Hva kunne dere gjort annerledes?
Vi kunne ha vært flinkere til å planlegge hva som skulle gjøres når.
Vi kunne også ha vært bedre på å organiser, hvem som hadde hvilke oppgaver, hvordan de forskjellige scenene skulle filmen, osv.
Andre ting som kunne vært bedre var at alle kunnet lært seg manuset utenatt, eller ihvertfall de man selv skulle si. Ellers kunne vi ha vært bedre på å samarbeide.

- Hva kunne jeg gjort annerledes? (Organisering, oppfølging).
Oppfølgingen kunne kanskje ha vært litt bedre.

Jeg som enkelt person kunne ha jobbet bedre med å få de andre til å jobbe, ellers også å lære manuset utenatt.

Vi skulle ha jobbet bedre, og vi burde ha lagd et kortere manus så filmen ikke ble så lang. Da hadde vi fått bedre tid til å redigere filmen og vært ferdig før.