Oppgaver fra London-tur

I uke 42 var 3. klassingene i media-klassen på Stabekk VGS på tur til London for å lære om internasjonal media og hvordan media i et annet land er i forhold til hvordan det er i Norge.

Her er oppgavene vi fikk, som vi skulle løse:

Movieum: Movieum var spennende, spesielt den ”undervisningen” vi fikk om hvordan man burde tegne karakterer i tegneserier. HUW-J (artistnavnet til han som underviste oss, på bildet) tegnet noen i klassen og det var ganske morsomt for de lignet ganske mye og det var lett å se hvem de var, selv om man skulle være slem mot den man tenget, dvs. tegne det "stygge" og spesielle ved personen ble bildene veldig bra og morsomme. Han er en veldig dyktig tegneserietegner etter min mening. Det var også interessant og se og høre om de forskjellige sjangrene og alt det andre vi lærte om i omvisningen vi fikk.

To perioder i britisk filmhistorie:

1960: Kjennetegn ved britiske filmer på 1960-tallet var at de var medrealistiske både i innhold og formmessig. Dette fornyet britisk film.

1970: Kjennetegn ved britiske filmer på 1970-tallet var at de eksperimenterte og satte begrensninger for manusskriverne. De utviklet eller nektet nye estetiske innfallsvinkler.

BBC: For 11 år siden (1997) ble det bygd et nytt bygg til BBC, fordi de skulle få alle mediene ”under samme tak”. Her filmes/spilles inn alle TV-programmene, nyhetssendingene, radiosendingene osv., som blir sendt på BBCs kanaler/radioer. De neste 10 årene vil de kanskje stå foran utfordringer om å lage mer "moderne" serier som selger bedre, og slutte å være allmennkringkastere. Seere krever mer å mer å få det de vil se på så de kommer kanskje til å måtte lage enda flere kanaler. Hvem vet? Dette er noe fremtiden får vise.

Det var et stort bygg og det var spennende å se hvordan det var i London, på BBC, i forhold til hvordan det er på NRK, i Norge. Selv om vi ikke vet om så hvem så mange av kjendisene i England er, var det fortsatt kostymer, bilder, rekvisitter osv som vi kjente igjen fra serier vi også får sett i Norge. Den dagen vi var der hadde barnekanelen/programmet deres bursdag, og de hadde en konsert på plassen utenfor bygningen. Barnekanalen/programmet er verdens eldste barnekanal/program.

Musikal – Spamalot: Spamalot var absolutt høydepunktet på turen. Jeg tror alle koste seg og synes det var en skikkelig bra musikal.
Noen av virkemidlene som ble bruk i musikalen for å få publikum til å le var f.eks. å få vold til å bli morsomt, også dialogen ble brukt til å få publikum til å le.
Jeg synes scenografien var bra. Kostymene passet til det som skjedde i handlingen og hvilket årstall handlingen var i. Kulissene ble brukt bra og fikk oss som så på til å skjønne
”hvor” handlingen skjedde, om det var i en skog, en landsby osv. Metaperspektiv.

Drift -08: Da vi endelig kom oss til der Drift -08 skulle være ble vi ganske skuffet. Selv om vi hadde med oss en oversikt over hva som skulle være hvor, så vi lite av kunsten. Hele veien opp til Millennium Bridge, var det eneste vi så antydningen til at det var noe som lignet et bilde på andre siden av Themsen. På Millennium Bridge skulle det bli spilt mange lyder, men det eneste vi hørte var måkelyder helt på slutten av broen.

Eget valg: Vi skulle egentlig på Madame Tusseauds, men det var så dyrt, så vi dro til Regent's Park hvor det var en kunstutstilling. Siden vi ikke så mye kunst langs Themsen og ikke dro på Tate Modern tenkte vi at det var litt fint å få sett litt kunst, siden det står i lærerplanen at vi skal lære og ”analysere media si rolle som kunst- og kulturformidlar”. Det var mye merkelig kunst der. Man skjønte ikke meningen bak det meste av det som var der, men det var spennende å se.

Andre oppgaver:

1. Aviser:

A. Hva slags type saker blir lagt vekt på?
Hos The Sun blir det lagt vekt på alle slags nyheter; sport, været, rykter, sladder, der de bruker personer som får avisene til å selge mest mulig. The Sun har ikke alltid pålitelige kilder, fordi de noen ganger bruker sladderet de hører som kilde til sakene sine.
Hos Times blir det lagt vekt på mer ”sakelige” saker som har mer med næringslivet å gjøre og lignende. De skriver også om sporten og været.
B. Sammenlign forsidene
Hvis man ser på The Sun sin forside så ser man en stor rubrikk med den mest oppsiktsvekkende nyheten, og mange små rundt. Det blir brukt store bokstaver på selve hovedsake. På Times sin forside så ser man en stor rubrikk med den viktigste nyheten med andre viktige nyheter rundt, med stor overskrift. Selve oppsettet er ganske likt, men de har forskjellige saker og bruker forskjellig skrift og farger. Time har et veldig ryddig utseende, mens The Sun er litt mindre ryddig, selv om det er orden på hvordan sakene står.
C. Hva slags stoff finner du om England?
Hos The Sun er det all slags stoff; rykter og sladder om kjendiser, lokale og nasjonale nyheter osv. Som f.eks. Madonnas skilsmisse.
Hos Times er det bare ”saklig” stoff om England. Som f.eks. finanskrakket.
D. Hva slags stoff finner du om andre land?
The Sun skriver også om kjendisene i andre land og de viktigste nyhetene, ryktene.
Hos Times finner man nyheter og sport fra andre land.
E. Sett opp to lister over kjendiser/berømtheter i avisene: En med folk du har hørt om og en med dem du ikke har hørt om.
Madonna


2. Radio/TV:

Vi fikk ikke så mye fritid til å få sett på TV, men det jeg fikk sett var litt på BBC news/sports og litt innom noen ande kanaler.

Forskjellen på BBC-kanalene og kommersielle kanaler er jo akkurat som her. BBC er en allmennkringkatings-kanal, som NRK her, bortsett fra at BBC er veldig internasjonal, og blir sendt i mange land, og har faktisk noen kanaler som også er kommersielle. BBC sine kanaler sender programmer for hele befolkningen. De kommersielle kanalene har reklamer og TV-serier/programmer som har reklameinntekt.

Jeg husker ikke hva kanalene jeg var innom het, men forskjellen fra det jeg er vant til hjemme er jo det at de sender flere programmer som er fra England (hjemlandet sitt) i forhold til hva det blir sendt av norske programmer her i Norge.

3. Historie:

Den industrielle revolusjonen:

Siden Storbritannia var ledende innen vareproduksjon og eksporterte varer til andre land, ble London sentrum for den internasjonale økonomien. Dette var fordi London er hovedstaden, og var en storby hvor det var mange fabrikker. Folk flyttet fra bygda til byene for å jonne på disse fabrikkene. En annen grunn er at det var der børsen var og de mektige og rike fabrikkeierene også bodde. De styrte da produksjonen og kunne bestemme hvem de solgte varer til og prisen på den. Konsekvensene av dette er, som sagt, at det ble mange som flyttet til London og det førte til at det ble dårlige bo- og leveforhold der. Det var positivt for fabrikkeierene at folkene flyttet dit og jobbet på fabrikkene, slik at de tjente merog kunne forbedre fabrukkene sine. Det ble mye forurensing her og dette skadet naturen og førte til å forværre levefoholdene enda mer.
På den positive siden førte dette til at London fikk mange innbyggere og at det etterhvert ble lagd ”regler” og slikt for at fabrikkarbeiderene skulle få bedre bo- og leveforhold. Det førte også til at Storbritannia i seg selv ble et viktig land på denne tiden.


4. Vi ser framover:

Det ser ut til at London skal arrangere OL i 2012, etter hva man kan lese om nyheter om det på internett. Det har vært usikkerheter når det gjelder økonomien, men det ser ut som om de har blitt «tildelt» OL i 2012.

Da vi var i London hørte vi ikke noe spesielt om det, men regner med at det sto litt om det her og der når det skjedde ting som handlet om det.

Annet en disse opplevelsen som jeg allerede har skrevet om, gjorde vi mye annet.

Første dagen (mandag) litt stressende med en del kjøring med tuben, og finne fram til der vi skulle. Vi skulle på ”walking tour”, men det rakk vi ikke så læreren vår gikk rundt og viste oss litt rundt og fortalte litt om de forskjellige viktige bygningene osv, rundt ”Houses of Parliament”. Etter dette skulle vi egentlig se om vi kom oss inn på parlamentets kveldsøkt, men det var en del demonstranter utenfor så vi kom oss ikke inn. De demonstrerte mot klima-endringene, og de hadde kledd seg ut som suffragetter fordi det var 100 år siden kvinnedemonstrantene stormet parlamentet og fikk sagt sin mening.

Neste dag (tirsdag) dro vi til Greenwich for å se på nullmeridianen. Det var spennende å se på ”grensen” mellom øst og vest, og å kunne stå med et bein på hver side av den. Vi gikk også i en tunell under Themsen, bare for å ha gjort det og. Så tok vi båt nedover Themsen, det var fint å få sett litt av London på en annen måte. Jeg fikk tatt en del bilder av bygningene som var langs med Themsen, fikk også tatt bilder av London Bridge. Etter det dro vi til Movieum som jeg har fortalt om tidligere i oppgavene. Så fikk vi fritid. Etter dette dro vi til London Eye hvor vi fikk sett mye av London om kvelden og alle lysene der. Det var skikkelig fint og det var en spennende opplevelse å være i et stort ”parisehjul”. Deretter skulle vi se på Drift – 08 (også fortalt om tidligere).

Onsdag dro vi til media-skolen (Univerity of Westminster) den ene læreren hadde gått på. Der fikk vi en omvisning hvor de viste oss de forskjellige linjene de har der. Her har de ”Art and Design”, ”Commercial Music”, ”Fashion”, ”Film”, ”Media Studios”, ”Photographic and Digital Media”, og mye mer. Etter dette var det fritt besøk og deretter Spamalot, som jeg har fortalt om i oppgavene.

Torsdag startet med å ha fritid, deretter dro vi på BBC, som jeg har fortalt om tidligere. Så skulle vi egentlig på pub med stand-up, men noen ville på Imax. Jeg ble med på Imax, men filmen var solgt ut så vi dro for å finne de andre som var på pub. Vi fant dem ikke så vi dro heller i en ”CD-butikk” og så tilbake til hotellet.

På fredag dro vi hjem igjen.

Jeg synes dette var en veldig vellykket tur, og jeg lærte mye nytt og spennende. Det var ganske slitsomt med opplegg omtrent hele tiden, i hvert fall i starten, og jeg var ganske sliten da jeg kom tilbake, men jeg er veldig fornøyd med turen og synes det var veldig gøy. London er en spennende by med mange muligheter til å lære om media.

Takk for meg!

The Times og The Sun

Sammenligning av nettutgaven av The Times og The Sun.

A) Har de noen saker felles?
Saker disse to avisene har til felles:
De har begge saker om valgkampanjen i USA og Frank Lampard.
Ellers har The Sun mer fokus på kjendiser og lignende enn The Times, som er en mer seriøs avis.

B) Analyser lay-out og bildebruk.
The Times:
The Times har en ryddig, enkel layout som er lett å håndtere. Den har heller ikke så mye sterke farger som gjør at er lett å konsentrere seg om det man leser. Overskriftene er uthevet i blå skrift med en litt annen, «fin», skrifttype enn resten av artikkelen.
Er til sammen 5 reklamer på siden.
Kan minne litt om Aftenposten, men er enda mer seriøst.
Når det gjelder bilder har The Times enkle, greie bilder som illustrerer det saken er om.

The Sun:
The Sun har en litt mer rotete layout og man blir litt forvirret. Den har en veldig serk rød farge som gjør det slitsomt å se på den i lengden. Har en enkel skrifttype, med røde linker. Overskriftene er uthevet. Noen artikler har veldig uthevet overskrift i en annen farge, som f.eks. rosa, hvit, rød osv.
Selv om det er en side som minner om VG har den faktisk veldig få reklamer på siden.
Kan minne litt om VG her i Norge, men er enda litt mer «drøy».
Bildene illustrerer det saken er om, men på en litt annen måte enn The Times.

C) Analyser språkbruken med eksempler. Beskriv en typisk mottaker.

Et nytt skoleår

Ja, da hadde nok et år på skolen begynt

Greit nok det, siden det er siste året på vgs.
Vi fikk timeplanen, som det selvfølgelig var noen problemer på, men tror vi greide å få orden på det til slutt, så nå skal vi få nye timeplaner.

Lærene hadde heller ikke greid å kommunisere ordentlig så det var 2 turer planlagt på omtrent samme tid, som også må ordnes med.

Vi er bare 4 stk. i år så vi har en liten og koselig klasse med et bra miljø ihvertfall, men siden vi er en så liten klasse må vi jo selvfølgelig ha timer med en annen klasse en gang i blant.

Ellers virker det som om det kommer til å bli et ok år som kommer til å gå greit.

Mumien: Dragekeiserens grav

For noen dager siden så jeg den nye "Mumien" filmen. Jeg synes de 2 første filmene var bra, så gledet meg til å se den nye, men da jeg fant ut at hun (Rachel Weisz) som spilte "Evy/Evelyn" (kona til hovedpersonen) i de 2 første filmene, er byttet med en ny skuespiller (Maria Bello), ble jeg veldig skuffa. Alt i alt var filmen bra den, med kule animasjoner og bra musikk, men Maria Bello får ikke helt til å spille "Evy"like bra som Rachel Weisz, så etter min mening passer hun ikke til å spille henne. Dette ødela filmen litt for meg. De andre skuespillerene gjorde en god jobb som vanlig.

Selve historen er jo bra og man lærer jo litt om ting som faktisk har skjedd også, selv om de selvfølgelig er lagt til mye som ikke er sant, som f.eks "mumiene".

Jeg likte filmen, men de kunne godt brukt Rachel Weisz som "Evy" igjen når de først har laget 2 filmer med henne.

Skriver mer senere.

Læring (medialekse)

Som vil alle vet må vi gå på skole for å lære, men er den metoden vi lærer det på den beste?

De fleste lærene på skolene har forskjellig måte å lære bort ting på. Noen leser høyt fra boka og snakker rundt det, noen ber elevene gjøre oppgaver, noen bruker Power Point eller overhead eller lignende, noen ber elevene lese høyt fra boka og noen gir elevene en oppgave eller prosjekt de skal jobbe med i grupper og noen bruker alle metodene.
Vi har i løpet av skoleårene lært oss hvilke av disse som passer best for oss selv som enkeltmenneske.

En ting få vet er at mennesker og hunder har en del felles når det gjelder deler av læring. Dvs. at mennesker, som hunder har en andel medfødt adferd og en andel med innlæring, men i motsetning til hunder, har vi bare en liten del med medfødt adferd og en stor del lært/rasjonell – ”tankebasert” adferd. Det betyr at det meste vi gjør er noe vi har lært, og da er det jo viktig at vi lærer det vi skal lære.

Mennesker er også ganske like hunder når det gjelder stress mens man lærer og hvordan det påvirker mottageligheten for læringen. Litt stress er bra for læringen, men er vi veldig stressa for noe så er det vanskeligere å oppfatte ting og lære. Jo mer annet som foregår i livet vårt og som vi ikke kan la være å tenke på, jo verre er det å konsentrere seg og følge med. Et eksempel på dette er eksamen. De fleste blir stresset under eksamen, for noen er det akkurat passe mengde stress så de får utnyttet det så de får utnyttet kunnskapene sine, mens for andre kan det bli for mye stress og de bare surrer på eksamen og det går utover prestasjonen de gjør.

En annen ting som er likt med mennesker og hunder er det at vi trenger ros når vi har gjort noe riktig, man trenger ikke alltid få mye ros, men å få ”bra” som tilbakemelding når man har fått til noe øker motivasjonen til å ville lære mer. En gang iblant kan det være en god idé å gi en ”jackpot”, det vil si en skikkelig belønning, som tilbakemelding når elevene gjør noe bra, da vil de få mer motivasjon til å jobbe mer for å forhåpentligvis få en ”jackpot” til.

Straff derimot, fører som oftest ikke til noen bedring. I gamle dager ble straff brukt i klasserommet, det har vi heldigvis sluttet med nå. Men det å bli oversett, mobbet, ikke bli verdsatt kan oppleves som en straff, og kan påvirke om vi klarer å lære noe. Noen gir da lettere opp og vil ikke fortsette, mens for andre kan det virke andre veien, at man vil vise at man klarer det uansett.

I hundeverdenen sier man at ”signal krever respons”, dvs. at alle hunder vet at om det blir gitt et signal av en hund, så forventer den at den andre hunden skal svare. Det kan være enkle ting som at den ene hunden flekker tenner og den andre snur seg og setter siden til. Hunder har en rekke signaler som er enkle for den andre hunden å skjønne. Vi har også et kroppsspråk, det er kanskje litt mer utdypet, og ofte glemmer vi dette, selv om vi ofte avslører oss gjennom kroppsspråket vårt. Gjennom kroppsspråket sender altså vi også signaler som burde få respons på en eller annen måte.
En lærer som er oppmerksom på hvilke signaler elevene gir, og utnytter dette når han/hun skal lære elevene noe, er gjerne en bedre lærer, for han/hun merker hvem som følger med, ved å se på kroppsspråket eleven gir. Og læreren bør gi respons på dette, men han/hun må også vite hvordan han/hun skal bruke dette til å få kontakt med elevene, ta kontakt, og forvente respons tilbake.
Videre passer nok en god lærer på at elevene får brukt de metodene hver enkelt elev lærer best på, så elvene får lært det de trenger.

Det er viktig å gi elevene tilbakemeldinger på det de gjør så de vet om det de gjør er bra eller ikke, så de kan rette på det og lære av det, men det er ikke nødvendig å hjelpe dem hele tiden, de må få en sjanse til å prøve litt selv og.

Undersøkelser har funnet ut at elever som oftest lærer best ved å undervise hverandre og lære bort det vi selv skal lære. Det å gjøre ting praktisk er også en måte å lære det man skal lære på og er en måte man som oftest også lærer mye av.
En måte å lære praktiske ting på er å imitere den som kan det, læreren gjør det først, viser, og så imiterer eleven. Det er for eksempel sånn vi ofte lærer aktiviteter som å gå på skøyter, bruke en sag osv. Faktisk viser det seg at også hunder kan lære ved imitering, men en hund kan trenge mange flere gjentagelser enn oss mennesker før den skjønner hva den skal gjøre. I husdyrverdenen er det faktisk katten som er best på å lære ved imitasjon. Har den sett en annen katt åpne kattedøra en gang, så kan den imitere den og få det til. Sånn lærer kattungene av moren sin.

Elevene må også få sjansen til å ”prøve og feile”, så de får prøve å finne ut selv hva de skal lære og hvordan de skal lære det og kanskje finne ut at det er feil og prøve på nytt.
Elevene burde også få veiledning i tillegg.
Mennesker og hunder har faktisk dette felles også, også hunder lærer av prøving og feiling, faktisk er det denne måten en hund har lært det meste den kan på. Det å tørre å gjøre feil iblant er ofte noe vi lærer mye mer av enn om vi gjør alt helt riktig med en gang.

Læring ved innsikt var noe en før trodde bare mennesker fikk til. Vi mente at det å først tenke ut hva en skulle gjøre og så gjennomføre det, var noe spesielt for mennesket. Men så kom det flere og flere eksempler på at forskjellige dyr også mestret dette. Alt fra sjimpanser til hunder. En hund er for eksempel bedre enn de fleste mennesker på mentale kart, dvs. å lage seg et kart over området i hodet og så finne veien. Skal man f.eks. lære en hund å apportere skal den lære det baklengs. Altså først å holde rundt objektet den skal hente, så slippe den og så skal lære at objektet kan ligge på bakken et helt annet sted (ikke så langt unna i starten) og den må da tenke ut at den nå må hente objektet selv og plukke den opp og gi den fra seg.

Mestring er en god motivator, så en god lærer legger opp undervisningen slik at elevene får passe store utfordringer, som passer for hver enkelt, sånn at de føler at de kan mestre oppgaven selv om de må jobbe for å få det til.
Det å bli sett og satt pris på er også god motivasjon for eleven.
Motivasjon er med på å hjelpe elevene med å ville jobbe hardere og legge mer energi inn i arbeidet.

Det er også viktig at elevene har et bra miljø i klassen, om en elev føler at de ikke hører sammen med klassen, vil eleven ha mindre motivasjon for å være tilstede og mindre motivasjon til å lære, men selvfølgelig er det ikke alltid sånn.

Det er mange lærere som ikke er så flinke til å passe på å gi elevene sine ros, eller bare bruker en eller veldig få metoder å undervise elevene i. Dette kan gjøre at ikke alle elevene får til dette faget så veldig bra fordi de ikke greier å lære, konsentrere seg eller ikke har motivasjon for å jobbe. Men det er også viktig at elevene også er villige til å motta informasjonen lærerne gir elevene. Er ikke elevene villig til å lære er det uansett vanskelig å lære dem noe.

Det er ganske hardt arbeid å lære og det er da viktig for elevene å ha pauser i skoledagen og ha fritid etter skolen, så det ikke bare går i læring hele tiden. Det ville vært utrolig slitsomt for en person å bare jobbe med å lære nye ting hele tiden uten pauser over litt lengre tid.
Og da er jo søvn er også viktig. Er man for trøtt på skolen er man ikke så mottagelig mot læring enn hvis man er opplagt og våken. Mat er også viktig for at man ikke skal være sløv. Spiser man frokost og lunsj på skolen får man energi og man er mer mottagelig mot informasjonen man får av lærerne.

Elevene må gjøre sitt for å lære, dvs. være mottagelig, positiv, ha initiativ til å lære, spise og sove nok. Så det er ikke bare opp til lærene at elevene lære, men det er viktig at de tar seg tid til å tenke over hvordan hver enkelt elev faktisk lærer ting best.

Både lærere og elver trenger å lære mer om hvordan læringen egentlig fungerer, og elevene må få muligheten til å velge litt mer hvordan de skal lære, så de lærer det de skal. Det er tross alt de som skal styre dette landet når de blir voksne.

Sammenlignende analyse av to film noir filmer (Medialekse)

Film noir er fransk og betyr ”sort film”, og har mange forkjellige typiske sjangertrekk: Svart/hvitt, voiceover, Femme Fatale, privatdetektiv(er) som er anti-helt(er), korrupt politi, masse alkohol, røyk, mye regn, dystert og mørkt, uklart hva det egentlig er som skjer, en kontrakt mellom privatdetektiv og Femme Fatale (penger), symboler, osv.

I denne sammenligningen skal vi ta for oss en disse kjennetegnene, i ”The Maltese Falcon” og ”Døden er et kjærtegn”, + ta med noe om andre nyere filmer som ”Blade Runner” og ”Sin City”, og fortelle om hvordan de blir brukt i de to filmene, hva som er annerledes, osv.

Bildet:
Svart/hvitt: ”The Maltese Falcon” er i sort/hvitt, noe som får fram skygger, som er viktig i film noir, og den dystre og mørke stemningen det skal være i film noir filmer. ”Døden er et kjærtegn” er også sort/hvitt film, men denne filmen er litt lysere og ikke så dyster som man kanskje forventer av en film noir film. Hvis man ser på en litt nyere filmer som er film noir filmer ser man at de som oftest er i sort/hvitt for å få fram skygger og riktig stemning som i ”Sin City”, som er en tegnefilm noir, mens ”Blade Runner” som er en sci-fi film med film noir trekk er den ikke i sort/hvitt.

Lyd:
Voiceover: Både ”The Maltese Falcon” og ”Døden er et kjærtegn” har voiceover, et typisk sjangertrekk i film noir. I ”The Maltese Falcon” er det detektiven (Sam Spade) som snakker på voiceover, han snakker om det som skjer og det han tenker. I ”Døden er et kjærtegn” er det også hovedpersonen (Erik Hauge) som er en helt vanlig arbeider som har voiceover, men her forteller han om det som har skjedd (tilbakeblikk). Mens i ”Blade Runner” er det ikke voiceover.

Roller:
Privatdetektiven: privatdetektiven er som oftest hovedpersonen i film noir og er som oftest mann. Han er pleier også å være anti-helt, det vil si at han ikke er perfekt eller vellykket, drikker mye alkohol, røyker og blir omtrent alltid banket opp av skurken(e), men han virker alltid ”tøff i trynet” og har som oftest en god kommentar på lur. I ”The Maltese Falcon” er hovedpersonen (Sam Spade) en typisk film noir privatdetektiv, som inngår en avtale med Femme Fatale (Miss Wounderly) (kommer senere) om å løse en sak. Han har en kompanjong (Miles Archer) som blir drept samme kveld som han får oppdraget. Det ender alltid med at Spade løser saken. Derimot er det ingen privatdetektiv i ”Døden er et kjærtegn”, der er hovedpersonen (Erik Hauge) fortsatt en type anti-helt, men han er bare en vanlig arbeider (bilmekaniker) som blir sammen med en dame (Sonja) og ender opp med å drepe henne. Dette er ikke så typisk film noir og gjør at filmen blir ganske annerledes. I nyere filmer som ”Blade Runner” er det også brukt noe lignende, annet enn at her jobber han (Rick Deckard, ble før kalt ”Blade Runner”, der av navnet) for politiet, og i ”Sin City” er det en politimann (Hartigan) som er hovedpersonen som skal løse saken, de er begge også ”anti-helter”, men ikke fult så mye og de er litt kraftigere og skumlere ut enn de typiske privatdetektivene i film noir.
Femme Fatale: De fleste film noir filmer har en Femme Fatale. Dette er en dame som er forførende, som skjuler noe og som oftest ender opp med å være skurken som har gjort det kriminelle. ”The Maltese Falcon” har en Femme Fatale (Miss Wounderly) som kommer inn på kontoret til privatdetektiven Sam Spade og ber han om å oppklare saken hun vil ha oppklart, men hun lyver om det meste. Hun er en ganske typisk Femme Fatale. I ”Døden er et kjærtegn” er det litt annerledes. Man kan på en måte si at den har en Femme Fatale, men på en annen måte enn det som er typisk for film noir. Her er det en rik dame (Sonja) som forfører hovedpersonen (Erik Hauge) inn i et forhold med henne, selv om han egentlig er forlovet med en annen (Marit). Hun er sjalu og ”kjærlighetssyk”. Noe som gjør at forholdet deres er rimelig umulig. f.eks. Blade Runner er det også på en måte en Femme Fatale (Rachel), men hun er også annerledes enn den typiske Femme Fatale-en. Her er hun egentlig ikke et ordentlig menneske, hun er en replikant, er ikke helt riktig og kallen henne en Femme Fatale, men på en måte kan man det og.
Korrupt politi: At politiet er korrupt er vanlig i en film noir film. De pleier å motarbeide privatdetektiven og er ikke til å stole på. I ”The Maltese Falcon” er motarbeider politiet Sam Spade og mistenker han for å ha drept sin egen kompanjong fordi han har hatt et forhold med kona hans. De kommer alltid inn og prøver å ta han, men mislykkes, helt til slutt hvor skurken(e) blir tatt. I ”Døden er et kjærtegn” er ikke politiet så mye med egentlig. Så de her er de ikke korrupt og har ikke en stor del i selve historien i filmen. Derimot i ”Blade Runner” jobber politiet ”med” Deckard, og i ”Sin City” er hovedpersonen som sagt tidligere politimann (Hartigan), noe som ikke er vanlig i film noir i det hele tatt. Dette gjør at disse to filmene blir litt annerledes enn vanlige film noir filmer. Men det er også korrupte politifolk i ”Sin City”.

Rekvisitter:
Alkohol: Alkohol blir brukt mye i film noir og er noe man ser ofte gjennom filmen, sånn som i f.eks. ”The Maltese Falcon”. Der blir alkoholen bruk mye og når Sam Spade er hos skurken blir det puttet ”dop” i drikken hans. Det blir også drukket en del i ”Døden er et kjærtegn”. I ”Blade Runner” blir det også brukt mye alkohol. Alkohol er noe som er brukt mye og alle drikker det i alle filmene.
Røyk: Røyk blir også brukt mye i film noir og dukker stadig opp i løpet av filmen. Både i ”Maltese Falcon” og ”Døden er et kjærtegn” røyker hovedpersonen og ”Femme Fatale”, men også skurkene i ”The Maltese Falcon” røyker. Så dette er populær i disse filmene. Det blir også brukt røyk i ”Blade Runner” og ”Sin City”
Regn: Det regner ofte i denne sjangeren, og det får også fram det dystre og mørke som hører til i film noir. Det er brukt mye veldig mye i ”Blade Runner”, mens i ”Døden er et kjærtegn” er det nesten ikke noe regn. Denne filmen virker da mye lysere og gladere enn vanlig i film noir. I ”The Maltese Falcon” er det også brukt regn. Det er det også i ”Sin City”.
Symboler: Symboler er mye brukt i film noir. Skygger, ting osv skal som oftest symbolisere forskjellige ting. Det blir f.eks. brukt skygger som kastes over Miss Wounderly (Femme Fatal) når hun blir tatt på slutten, som ligner på et fengselsgitter, i heisen. Falken som gir filmens tittel kan være et symbol på gårdighet og dumhet, motivasjonen til karakterene og det at en malteserfalk er en jaktflak og får bare se det som sjefen vil at den skal se, altså ”jobbe for eieren”, men den ender opp med at malteserfalken er en forfalskning. I ”Blade Runner” blir symboler som hvitt hår og en hvit due og en enhjørning. brukt til å symbolisere at replikantene egentlig (kanskje) er gode og ikke onde. Og den hvite duen og enhjørningen blir brukt som et symbol på fred og duen blir kanskje brukt som et symbol på sjelen til replikanten som døde (Roy Baty). At han endelig var ”fri”. I de andre filmene blir symboler også brukt mye.
Kontrakt: Det blir som oftest laget en kontrakt mellom privatdetektiven og Femme Fatale i film noir. Denne går ut på at detektiven gjør jobben han blir bedt om å gjøre for en viss sum penger. Dette blir det gjort i ”The Maltese Falcon”, men ingen av de andre filmene. I ”The Maltese Falcon” blir det faktisk inngått to kontrakter. En mellom Sam Spade og Miss Wounderly og mellom Spade og en av skurkene (Joel Cairo). I ”Døden er et kjærtegn” er det ingen privatdetektiv eller lignende som er med så det er ingen å inngå en avtale med, derfor er ikke dette med. I ”Blade Runner” blir Deckard ”tvunget” til å jobbe for politiet. Og i ”Sin City” er det jo en politimann som gjør jobben.

Storyen:
Uklart: Historiene er alltid vanskelige å forstå og det er uklart hva det egentlig er som skjer. Det er mye dialog og man kan neppe regne med at det som blir sagt er sant. Omtrent alle skjuler noe, men alt som blir sagt er viktig og man må lese mellom linjene for å skjønne noe. Det er vanskelig å forstå hva som egentlig skjer i ”The Maltese Falcon” og man må følge godt med og være flink til å lese mellom linjene for å skjønne hva som egentlig skjer, selvom alt blir oppklart på slutten. I ”Døden er et kjærtegn” er det lettere å skjønne historien for alt blir forklart ganske enkelt. Annet enn slutten som hvor man bare kan regne med at Erik Hauge dreper Sonja (kona si). Det er også litt vanskelig å skjønne hele historien i ”Blade Runner”, og man må følge godt med for å få med seg alle detaljer. ”Sin City” er også litt vanskelig å forstå fordi det skjer så mye, men den er også enkel å forstå på en måte og.
Storbyen: Handlingen pleier å foregå i storbyen, dette er for å gjøre det kaotisk og for å skape den dystre stemningen det skal være. Både i ”The Maltese Falcon” og ”Døden er et kjærtegn” foregår handlingen mer eller mindre i storbyen, men den gjør ikke at stemningen blir dyster i ”Døden er et kjærtegn” noe den gjør i ”The Maltese Falcon”. I ”Blade Runner” og ”Sin City” foregår også handlingen i storbyen og det skaper akkurat den stemningen det skal og at det er kaotisk.

Nå kan man se at ”The Maltese Falcon” er en mer typisk film noir film enn ”Døden er et kjærtegn”. Det blir også sagt at ”The Maltese Falcon” er hjørnesteinen i film noir. Man ser også at ”Blade Runner” har mange film noir faktorer i seg. ”Sin City” er også en ganske typisk, film noir film, annet enn at det er deler som er tegnefilm, noen trekk er annerledes og den er mer grotesk enn en vanlig ”standard” film noir film.

Av Nina Fjeldsaa

Medialekser, filmprosjekt

- Hva kunne dere gjort annerledes?
Vi kunne ha vært flinkere til å planlegge hva som skulle gjøres når.
Vi kunne også ha vært bedre på å organiser, hvem som hadde hvilke oppgaver, hvordan de forskjellige scenene skulle filmen, osv.
Andre ting som kunne vært bedre var at alle kunnet lært seg manuset utenatt, eller ihvertfall de man selv skulle si. Ellers kunne vi ha vært bedre på å samarbeide.

- Hva kunne jeg gjort annerledes? (Organisering, oppfølging).
Oppfølgingen kunne kanskje ha vært litt bedre.

Jeg som enkelt person kunne ha jobbet bedre med å få de andre til å jobbe, ellers også å lære manuset utenatt.

Vi skulle ha jobbet bedre, og vi burde ha lagd et kortere manus så filmen ikke ble så lang. Da hadde vi fått bedre tid til å redigere filmen og vært ferdig før.

Media oppgaver.

Fordypningsoppgaver: Side 197, Oppgave 3:
Den første forsiden i 1957 er mer nasjonalromantisk med en dame med ski. Det står ingenting på forsiden. Etter hvert blir det satset mer og mer på mote og sladder osv. Det begynner også å stå mere på forsiden. Så har de laget forsiden mer fengende, de gikk fra en enkelt forside til en mer detaljert forside, som gjør at man blir mer interessert i å se på bladet og det gjør at man må se litt nærmere på bladet og får dermed folk til å lese hva som står i bladet og blir mer interesserte i å kjøpe og lese det.
Først er det kanskje et litt mer ”saklig” blad med artikler og lignende som ikke har så mye med sladder som det, det er i det nå.
Grunnen kan være at etter 50-tallet begynte kvinner å få mer tid til å lese blader og de ble mer og mer opptatt av ting som skjedde rundt i verden, og de ble mer opptatt av mote, sladder osv.

Arbeidsoppgave: Side 203:
De fleste vil nok si at TV er det mediet som dominerer i dag. Siden TV-en kom har det nok blitt mer og mer dominerende og det har kommet flere og flere kanaler, og det kommer fortsatt flere kanaler hele tiden. Et problem som kanskje kommer er at det vil bli for mange tv kanaler med det samme innholdet i fremtiden og da vil folk bli lei. Nå er TV det mediet som blir brukt mest. I en gjennomsnittsfamilie er det minst en tv og de ser gjennomsnittlig på tv i over 2 timer hver dag.
TV kanalene prøver å kapre de fleste seere så legger de opp til forskjellige tider for forskjellige aldre, dette gjør at det blir sett mye på tv. De som ser mest på tv er nok ungdommen. TV kanalene har lagt opp kanaler for dem som går fra ca 12- ettermiddagen/kvelden. Før 12 er det programmer for barn eller voksne (forskjellig fra de forskjellige kanalene). På kvelden og om natta er det programmer for voksne. Det er også lagd kanaler for de forskjellige aldersgruppene og forskjellige interesser folk har, som bare sender programmer for dem. For eksempel; Disney Channel, BBC food, Discovery, Animal Planet, Jetix og mange flere.
Sånn som det er nå virker det ikke som om TV kommer til å forsvinne i nærmeste fremtid, men etter min mening tror nok data, internett og lignende vil bli det dominerende mediet i fremtiden, men man skal ikke utelukke at det i fremtiden kanskje vil komme noe helt nytt og annerledes som er revolusjonerende og tar over.

En kort analyse av ”Veiviseren” - media-lekse

Følger den Hollywood-modellen?
Av det vi har sett så virker det som om den følger Hollywood-modellen rimelig mye. Den bygger opp til en spesiell ting/scene (kamp), men det er flere action scener med kamp forskjellige steder i filmen som gjør at den ikke helt følger Hollywood-modellen. Noe annet som gjør at den ikke følger Hollywood-modellen helt er at Tsjudene dør før de kommer fram til samene ved kysten. Man forventer jo at det skal bli en kamp eller lignende, men Tsjudene faller ned og blir tatt av snøskredet og dør før det skjer. Slutten er en typisk slutt hvor alt ender godt da, så der følger den Hollywood-modellen igjen.

Hva skiller den fra en typisk Hollywood-film?
Det er ikke så mange spesialeffekter med i den, de snakker samisk, som oftest snakker de engelsk eller et språk ”flertallet” kan forstå. Alt er mer likt sånn som er egentlig er i den virkelige verden og ikke gjort ”større” eller lignende. Det gjør at filmen blir mer realistisk enn de fleste Hollywood-filmene. Det er ikke så veldig mange skuespillere, statister, stuntmenn som er med i forhold til Hollywood-filmer.

Hva gjorde inntrykk på deg i filmen?
Det som gjorde inntrykk på meg i filmen er at den er lagd i 1987, men virker nesten som om den er en film som er lagd for noen år siden. Noe annet som gjorde litt inntrykk var på begynnelsen, når familien til ”Aigin” blir tatt av ”tsjudene” og han må se på at de putter søsteren i vannet gjennom et hull i isen.
En ting annen ting som gjorde inntrykk på meg var hvordan filmen får fram hvordan samene er og hva de tror på osv. Spesielt det med ”Raste”, han som drepte bjørnen, var ”legen” og ”den vise mannen”. På slutten ofrer Aigin seg for at de andre ikke skal bli tatt av Tsjudene, dette gjør også inntrykk på meg.

(Vet ikke helt hva jeg skal svare på de to første spørsmålene.)

Dikt man fikk av Emíl

Dette kinesiske diktet sendte Emíl aka Wang Li til meg ^_^

Yoan kan shen you se
jin ting shiu au sheng
Chun qi hua zai
ren lai niao bu jing

Takker Emíl =D

Da har man blogg

Ja, da har jeg lagd meg blogg.
Grunnen er vel det at jeg måtte lage det pga media på skolen, men har jo tenk på å lage det lenge, så nå er jeg i gang.

Vi får jo se hva som kommer her, kommer jo lekser til media timene og så =)