Som vil alle vet må vi gå på skole for å lære, men er den metoden vi lærer det på den beste?
De fleste lærene på skolene har forskjellig måte å lære bort ting på. Noen leser høyt fra boka og snakker rundt det, noen ber elevene gjøre oppgaver, noen bruker Power Point eller overhead eller lignende, noen ber elevene lese høyt fra boka og noen gir elevene en oppgave eller prosjekt de skal jobbe med i grupper og noen bruker alle metodene.
Vi har i løpet av skoleårene lært oss hvilke av disse som passer best for oss selv som enkeltmenneske.
En ting få vet er at mennesker og hunder har en del felles når det gjelder deler av læring. Dvs. at mennesker, som hunder har en andel medfødt adferd og en andel med innlæring, men i motsetning til hunder, har vi bare en liten del med medfødt adferd og en stor del lært/rasjonell – ”tankebasert” adferd. Det betyr at det meste vi gjør er noe vi har lært, og da er det jo viktig at vi lærer det vi skal lære.
Mennesker er også ganske like hunder når det gjelder stress mens man lærer og hvordan det påvirker mottageligheten for læringen. Litt stress er bra for læringen, men er vi veldig stressa for noe så er det vanskeligere å oppfatte ting og lære. Jo mer annet som foregår i livet vårt og som vi ikke kan la være å tenke på, jo verre er det å konsentrere seg og følge med. Et eksempel på dette er eksamen. De fleste blir stresset under eksamen, for noen er det akkurat passe mengde stress så de får utnyttet det så de får utnyttet kunnskapene sine, mens for andre kan det bli for mye stress og de bare surrer på eksamen og det går utover prestasjonen de gjør.
En annen ting som er likt med mennesker og hunder er det at vi trenger ros når vi har gjort noe riktig, man trenger ikke alltid få mye ros, men å få ”bra” som tilbakemelding når man har fått til noe øker motivasjonen til å ville lære mer. En gang iblant kan det være en god idé å gi en ”jackpot”, det vil si en skikkelig belønning, som tilbakemelding når elevene gjør noe bra, da vil de få mer motivasjon til å jobbe mer for å forhåpentligvis få en ”jackpot” til.
Straff derimot, fører som oftest ikke til noen bedring. I gamle dager ble straff brukt i klasserommet, det har vi heldigvis sluttet med nå. Men det å bli oversett, mobbet, ikke bli verdsatt kan oppleves som en straff, og kan påvirke om vi klarer å lære noe. Noen gir da lettere opp og vil ikke fortsette, mens for andre kan det virke andre veien, at man vil vise at man klarer det uansett.
I hundeverdenen sier man at ”signal krever respons”, dvs. at alle hunder vet at om det blir gitt et signal av en hund, så forventer den at den andre hunden skal svare. Det kan være enkle ting som at den ene hunden flekker tenner og den andre snur seg og setter siden til. Hunder har en rekke signaler som er enkle for den andre hunden å skjønne. Vi har også et kroppsspråk, det er kanskje litt mer utdypet, og ofte glemmer vi dette, selv om vi ofte avslører oss gjennom kroppsspråket vårt. Gjennom kroppsspråket sender altså vi også signaler som burde få respons på en eller annen måte.
En lærer som er oppmerksom på hvilke signaler elevene gir, og utnytter dette når han/hun skal lære elevene noe, er gjerne en bedre lærer, for han/hun merker hvem som følger med, ved å se på kroppsspråket eleven gir. Og læreren bør gi respons på dette, men han/hun må også vite hvordan han/hun skal bruke dette til å få kontakt med elevene, ta kontakt, og forvente respons tilbake.
Videre passer nok en god lærer på at elevene får brukt de metodene hver enkelt elev lærer best på, så elvene får lært det de trenger.
Det er viktig å gi elevene tilbakemeldinger på det de gjør så de vet om det de gjør er bra eller ikke, så de kan rette på det og lære av det, men det er ikke nødvendig å hjelpe dem hele tiden, de må få en sjanse til å prøve litt selv og.
Undersøkelser har funnet ut at elever som oftest lærer best ved å undervise hverandre og lære bort det vi selv skal lære. Det å gjøre ting praktisk er også en måte å lære det man skal lære på og er en måte man som oftest også lærer mye av.
En måte å lære praktiske ting på er å imitere den som kan det, læreren gjør det først, viser, og så imiterer eleven. Det er for eksempel sånn vi ofte lærer aktiviteter som å gå på skøyter, bruke en sag osv. Faktisk viser det seg at også hunder kan lære ved imitering, men en hund kan trenge mange flere gjentagelser enn oss mennesker før den skjønner hva den skal gjøre. I husdyrverdenen er det faktisk katten som er best på å lære ved imitasjon. Har den sett en annen katt åpne kattedøra en gang, så kan den imitere den og få det til. Sånn lærer kattungene av moren sin.
Elevene må også få sjansen til å ”prøve og feile”, så de får prøve å finne ut selv hva de skal lære og hvordan de skal lære det og kanskje finne ut at det er feil og prøve på nytt.
Elevene burde også få veiledning i tillegg.
Mennesker og hunder har faktisk dette felles også, også hunder lærer av prøving og feiling, faktisk er det denne måten en hund har lært det meste den kan på. Det å tørre å gjøre feil iblant er ofte noe vi lærer mye mer av enn om vi gjør alt helt riktig med en gang.
Læring ved innsikt var noe en før trodde bare mennesker fikk til. Vi mente at det å først tenke ut hva en skulle gjøre og så gjennomføre det, var noe spesielt for mennesket. Men så kom det flere og flere eksempler på at forskjellige dyr også mestret dette. Alt fra sjimpanser til hunder. En hund er for eksempel bedre enn de fleste mennesker på mentale kart, dvs. å lage seg et kart over området i hodet og så finne veien. Skal man f.eks. lære en hund å apportere skal den lære det baklengs. Altså først å holde rundt objektet den skal hente, så slippe den og så skal lære at objektet kan ligge på bakken et helt annet sted (ikke så langt unna i starten) og den må da tenke ut at den nå må hente objektet selv og plukke den opp og gi den fra seg.
Mestring er en god motivator, så en god lærer legger opp undervisningen slik at elevene får passe store utfordringer, som passer for hver enkelt, sånn at de føler at de kan mestre oppgaven selv om de må jobbe for å få det til.
Det å bli sett og satt pris på er også god motivasjon for eleven.
Motivasjon er med på å hjelpe elevene med å ville jobbe hardere og legge mer energi inn i arbeidet.
Det er også viktig at elevene har et bra miljø i klassen, om en elev føler at de ikke hører sammen med klassen, vil eleven ha mindre motivasjon for å være tilstede og mindre motivasjon til å lære, men selvfølgelig er det ikke alltid sånn.
Det er mange lærere som ikke er så flinke til å passe på å gi elevene sine ros, eller bare bruker en eller veldig få metoder å undervise elevene i. Dette kan gjøre at ikke alle elevene får til dette faget så veldig bra fordi de ikke greier å lære, konsentrere seg eller ikke har motivasjon for å jobbe. Men det er også viktig at elevene også er villige til å motta informasjonen lærerne gir elevene. Er ikke elevene villig til å lære er det uansett vanskelig å lære dem noe.
Det er ganske hardt arbeid å lære og det er da viktig for elevene å ha pauser i skoledagen og ha fritid etter skolen, så det ikke bare går i læring hele tiden. Det ville vært utrolig slitsomt for en person å bare jobbe med å lære nye ting hele tiden uten pauser over litt lengre tid.
Og da er jo søvn er også viktig. Er man for trøtt på skolen er man ikke så mottagelig mot læring enn hvis man er opplagt og våken. Mat er også viktig for at man ikke skal være sløv. Spiser man frokost og lunsj på skolen får man energi og man er mer mottagelig mot informasjonen man får av lærerne.
Elevene må gjøre sitt for å lære, dvs. være mottagelig, positiv, ha initiativ til å lære, spise og sove nok. Så det er ikke bare opp til lærene at elevene lære, men det er viktig at de tar seg tid til å tenke over hvordan hver enkelt elev faktisk lærer ting best.
Både lærere og elver trenger å lære mer om hvordan læringen egentlig fungerer, og elevene må få muligheten til å velge litt mer hvordan de skal lære, så de lærer det de skal. Det er tross alt de som skal styre dette landet når de blir voksne.
